Byggenæringenes kompetansebehov

.

Prosjektnotat 3.mars 2015

1.     Bakgrunn  

De offentlige fagskolene på Østlandet har igangsatt forprosjektet ”Yrkeshøyskolen Øst”. Prosjektets hovedmål er å utvikle og etablere et nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud i Norge som er etterspurt i næringslivet og som i tillegg gir godkjent bachelor-grad. 

Kontakter med bedrifter i byggenæringen viser at det er behov for et nytt utdanningstilbud i Norge innen operativ byggeledelse. Byggenæringene rekrutterer mange byggeledere fra fagskolene i dag og det er ønskelig at det nye utdanningstilbudet kan tilbys som etterutdanning (påbygging til dagens fagskoleutdanning) og som heltidsstudium på dagtid. 

Representanter fra byggenæringen er blitt invitert til å delta i en arbeidsgruppe for å foreta en vurdering og konkretisering av byggenæringenes fremtidige kompetansebehov. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra samarbeidsprogrammet Bygg 21, Rørentreprenørene Norge, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, NELFO, Fellesforbundet og El & IT Forbundet.

2.  Samarbeidsprogrammet Bygg 21

Bygg 21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring og øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd av næringen.

Byggenæringene og fagskolene

Byggenæringene er preget av den norske modellen for ledelse og samarbeid der involvering og medarbeidermedvirkning står sentralt.

Å øke fagskolenes anseelse og utvikle ledere med fagarbeiderbakgrunn er et av tiltakene i kompetansestrategien. Videre skal Bygg 21 utrede mulighetene for å øke fagskolenes anseelse.

Byggenæringens utfordringer

1.     Produktivitetsutviklingen synes å være for lav

2.     Bygg og byggeprosesser preges av for mange kvalitetsavvik, feil og mangler

3.     Næringen preges av for mange oppsplittede innkjøp og lav bestillerkompetanse

4.     Næringen har for lav innovasjonstakt

5.     Deler av næringen preges av for mye uetisk praksis (svart arbeid)

6.     Produksjonsprosesser preges av svak samhandling

7.     Byggeprosessen preges av for mange forsinkende og fordyrende reguleringer, regler og forskrifter

Satsingsområder i strategi for utdanning og kompetanse

Satsingsområder bygg

1.     Styrke forretningsmessig prosjektforståelse og samhandling i verdikjeden

2.     Mer systematisk etter- og videreutdanning

3.     Øke andelen medarbeidere med fagutdanning

4.     Øke tilgang på relevante spesialister

Satsingsområder byggeprosess

1.     God bestiller og kundekompetanse gjennom hele verdikjeden

2.     God kompetanse i ledelse og organisering av byggeprosessen

3.     God kompetanse på digitalisering og bruk av BIM

4.     Kompetanseutvikling (etter- og videreutdanning) for aktørene i byggeprosessen

Relevansen i utdanningene skal sikres gjennom bredt samarbeid og samordning mellom myndighetene, næringen og utdanningsinstitusjonene.

Kilde: ”Sammen bygger vi fremtiden – en strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring” Bygg 21.

3. Hvilke kompetanseområder skal den nye utdanningen fokusere på?

Byggenæringene ønsker som nevnt ovenfor å utvikle ledere med fagarbeiderbakgrunn.

Dagens 2 årige fagskoleutdanningstilbud bygger på fagbrev og er utviklet i et nært samarbeid med byggenæringene.

Byggenæringene står i dag overfor mange utfordringer og det stilles økte kompetansekrav på mange områder.  Arbeidsgruppen har vurdert hva som er mest relevant for den nye utdanningen som fagskolene på Østlandet skal tilby gjennom ”Yrkeshøyskolen Øst”.

3.1 Entrepriseformer og kontrakter

1.     Utførelsesentrepriser - Byggherre ansvarlig

2.     Totalentrepriser - entreprenøren ansvarlig

3.     Samspillkontrakter – både byggherre og entreprenør ansvarlig (forutsetter åpenhet)

Det er viktig at studentene får god kunnskap om de ulike entrepriseformene og kontraktene og forstår hvordan byggeprosjektene bør organiseres.

Totalentrepriser

Det blir mer vanlig med 2-deling av entrepriser;

-        En for bygg og anleggsarbeider

-        En for tekniske installasjoner (rør, vvs og elektro)

3.2 Ulike ledelsesoppgaver i byggeprosjekter

Bygg 21 har skissert 3 ulike ledelses- og kompetanseområder for større byggeprosjekter:

1.Prosjektleder

2.Prosjekterings-leder

3.Byggeleder

Prosjekteringsleder: Arkitekt /Siv.ing Relasjonssterk Oppfølging kunder,    leietaker/kjøper Systematisk og strukturert Kreativ og resultatorientert Målbevisst og handlingsorientert

Byggeleder: Ing. / siv.ing / fagskole Erfaring fra prosjekter Erfaring fra entrepriseform Operative lederegenskaper Gode IT-kunnskaper

Behov for nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud

Prosjekteringsleder: Siv.ing /økonom Norsk, engelsk Spille alle gode Initiativrik og entusiastisk Målfokus og resultat Åpen, ydmyk og helhet

                                                                                                          

Arbeidsgruppen anbefaler at utviklingen av det nye høyere yrkesfaglige utdanningstilbudet konsentreres om byggelederrollen, det vil si operativ byggeledelse.

I tillegg til byggelederen omfatter dette nødvendige stabsfunksjoner (spesialister) som planlegging, dokumentasjon, kvalitetssikring, HMS, BIM etc.

3.3 Byggeleders oppgaver

Rollen og oppgavene vil variere med entrepriseformen og de øvrige aktørers mandater.

Byggeledelse er et administrativt oppdrag med hovedvekt på ledelse, styring og kvalitetssikring av utførende entreprenører og leverandører. I utførelsesentrepriser er byggeleder byggherrens representant på anleggsplassen og fungerer som bindeleddet mellom byggherreorganisasjonen og entreprenørene. Oppgaven er å sikre at resultatet blir i henhold til de forutsetninger som er avtalt for prosjektet. Byggelederens ytelser må tilpasses det enkelte prosjekt og den enkelte byggherres ønsker og behov. Typiske oppgaver som byggeleder har er å utarbeide administrative rutiner i byggesaken, styre økonomi og fremdrift, kontrollere teknisk og håndverksmessig utførelse, samt gjennomføre overtakelse og sluttoppgjør med entreprenørene.

1. Prosjektøkonomi

Utarbeidelse av økonomiske prognoser og oversikter, inklusive regelmessig rapportering av prosjektets økonomiske situasjon.

Herunder også kontroll og attestasjon av entreprenørenes fakturaer og fakturagrunnlag og endringsoppfølging.

Gjennomføring og kontroll av sluttoppgjør.

2. Kontraktsoppfølging

Kontraktjuridisk kompetanse og håndtering av løpende kontraktsforhold.

Håndtering av endringsordrer, tilleggsbestillinger etc.

Mottak og vurdering av entreprenørenes løpende rapportering.

Gjennomføring av møter med entreprenører og leverandører

Påse at kontrollerende (KUT) av utførelsen i henhold til PBL blir ivaretatt.

3. Tid/fremdrift

Påse at det utarbeides koordinerende fremdriftsplaner (entrepriseavhengig).

Følge opp entreprenørens fremdriftsplaner og rapportere avvik.

Vurdere fremdriftskonsekvenser ved endringer og avvik.

Fremskaffe byggherrebeslutninger i rett tid.

4. Verifikasjon og kontroll

Kontroll av at entreprenørers kvalitetsplaner, kontrollplaner, HMS-planer.

Kontroll av at internkontrollforskriftene følges.

Kontroll av avviksrapportering og behandling av avvik.

Kontroll av entreprenørenes overholdelse av lover, forskrifter og regelverk samt kontraktens bestemmelser.

5. Byggeplassoppfølging

Byggeplassrapportering inkl. føring av dagbok.

Påse at rollen som HMS-koordinator i utførelsesfasen blir ivaretatt.

Deltakelse i vernerunder som byggherrens sikkerhetsombud eller koordinator for HMS i utførelsesfasen.

Gjennomføre stikkprøver og utførelseskontroller.

Innkalle til og lede overtakelsesbefaringer/-forretning, garantibefaringer.

6. Annet

Gjennomføre byggbarhetsvurderinger av tegninger.

Dokumentstyring, informasjonsstyring

3. Kompetansekrav byggeledelse

Basert på det som er beskrevet foran om Bygg 21’s strategier for å utvikle fremtidens byggenæringer og anbefalingen om at den nye høyere yrkesfaglige utdanningen bør fokusere på den operative byggelederrollen, har arbeidsgruppen definert følgende kompetansekrav:

·       Prosjektøkonomi (kalkulasjonsmetoder, prosjektregnskap etc.)

·       Kontraktsforståelse (inklusiv hovedprinsipper i avtalerett)

·       Økt helhetsforståelse for byggeprosessen fra a til å.

·       Økt tverrfaglig forståelse og kompetanse

·       Organisasjon og ledelse (inkl. operativ byggeledelse og teamledelse)

·       Prosjektstyring og prosjektledelse

·       Flerfaglig kommunikasjon, samhandling og samarbeid

·       BIM kompetanse (verktøy for samhandling)

·       Lean-metoden tilpasset byggenæringen

·       Bestillerkompetanse

·       Kvalitetsstyring og dokumentasjon

·       HMS /SHA (sikkerhet, helse, arbeidsmiljø)

·       Dokumentasjon, drift og vedlikehold

·       FoU med vekt på utviklingskompetanse (FoU-prosjekter og ”best practice”)

·       Etikk - god kompetanse på arbeidslivets lover og regelverk og metoder for å forebygge, avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet

·       Miljøvennlig bygg og byggeprosess (BREEAM miljøklassifisering)

Det anbefales at ovennevnte kompetansekrav fra byggenæringene legges til grunn for senere utarbeidelse av modulbaserte fagplaner (emner) og læringsutbyttebeskrivelser for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Med generell kompetanse menes å kunne anvende og ta i bruk kunnskaper og ferdigheter.

4. Forslag til struktur og moduloppbygging KEM bachelor

Ole Harald Larmerud har utarbeidet forslag til modulbasert oppbygging av det nye studiet:

BIM/ DAK er navet i opplæringen:

Uforming, byggkonstruksjon, byggeprosessen, prosjektdokumenter, sanitær, VA, energi (varme, kjøling, klima), industrianlegg, brannslokkingsanlegg, avviksbehandling og dokumentasjoner

Yrkesrettet realfag:

Matematikk og fysikk relateres til den praktiske nytten de har for KEM-fag(ene) gjennom realistiske oppgaver.

Fagrettet kommunikasjon:

Norsk og engelsk relatert til rapporter, utredninger, beskrivelser, referater, instrukser og dokumentasjoner

LØM

Etter mesterordningen + faglig kalkulasjon

Valgfag

Velges innenfor KEM – området

Elektro og automasjon

Inkl

Det forutsettes at det blir utarbeidet en tilsvarende skisse til moduloppbygging for bygg og anlegg.

Arbeidsgruppen anbefaler at dette forslaget tas med som et godt innspill i den videre utvikling av fagplaner.

Arbeidsgruppens mandat var å konkretisere byggenæringens kompetansekrav slik det er gjort på foregående side (kapittel 3).  Således går dette forslaget lengre enn mandatet.

I forbindelse med senere utarbeidelse av fagplanenes innhold vil arbeidsgruppen spesielt påpeke følgende:

·       Etikk.

Etiske problemstillinger bør integreres i undervisningen i aktuelle fag som ledelse, arbeidslivets lover og regelverk, prosjektoppgaver etc. Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett bør inngå som obligatorisk del av undervisningen.

Det bør være et sentralt mål å forebygge, avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Holdningsskapende arbeid med gode eksempler fra praksis bør tillegges vekt i undervisningen.  

·       Obligatorisk praksis som del av utdanningen

Obligatorisk praksis ute i bedriftene bør innarbeides i fagplanene for studiet.  

For yrkesfaglig utdanning er det spesielt viktig at dagsaktuelle problemstillinger og utviklingsoppgaver i bedriftene inngår som del av utdanningen.

Hvordan dette skal skje bør drøftes med arbeidsgiver – og arbeidstakerorganisasjoner på et senere tidspunkt i prosjektarbeidet.  

·       Påbygging fra fagskole

Det er svært viktig at overgangsordninger til bachelor-studiet ved Yrkeshøyskolen for de som har fagskoleutdanning fra før, blir godt ivaretatt ved utarbeidelse av fagplaner (design) som legges til grunn for søknad til NOKUT om en nytt 3 årig yrkesfaglig høyskolestudium på bachelor-nivå (Yrkeshøyskolen).

Det bør være et mål at studietiden ved påbygging fra fagskole ikke skal være lengre enn 3 ½ år. ( 2 + maks 1 ½ år)

·       Teamledelse

Teambasert ledelse i byggeprosjekter og samarbeidskompetanse bør vies sentral plass i ledelsesopplæringen. Videre bør opplæring og bevisstgjøring i den norske modellen for ledelse og samarbeid fokuseres, der involvering av faglig dyktige, initiativrike og selvstendige fagarbeidere er sentralt.

·       Inntakskrav

Som inntakskrav anbefales at det fastsettes krav om et bestemt antall praksisår etter fagbrev.

Ved å ha anslagsvis 2 -3 års praksis etter fagbrev vil studentene ha lært gjennom praksis på forhånd og ha bedre forutsetninger for videre læring. Krav om praksisår etter fagbrev vil sette inntakskravet noe høyere enn dagens fagskoleutdanning.

5. Anbefalinger fra arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen anbefaler følgende;

1.     Dette prosjektnotatet

·       At kompetansekravene til uteksaminerte kandidater slik de er formulert i kapittel 3 på side 5 inngår som en foreløpig bestilling fra byggenæringene til prosjektet.

·       Dette notats øvrige innhold bør inngå som supplerende informasjon når det senere skal utarbeides fagplaner og læringsutbyttebeskrivelser.   

2.     I det videre arbeid med utarbeidelse av fagplaner

·        Forslaget til moduloppbygging av studiet i kapittel 4 på side 6 bør være et godt innspill i det videre prosjektarbeidet

·       At det utarbeides læringsutbyttebeskrivelser (overordet og for hvert emne)

3.     Når det er utarbeidet konkrete forslag til fagplaner 

·       At det gjennomføres en bedriftsundersøkelse i samarbeid med byggenæringene hvor bedriftene inviteres til å komme med synspunkter på fagplanenes innhold og relevans for bedriftenes kompetansebehov.

·       At undersøkelsen også omfatter en kartlegging av bedriftenes behov for rekruttering av personell med den nye utdanningen, etterutdanningsbehov, muligheter mht obligatorisk praksis osv.

·       På bakgrunn av tilbakemeldingene fra bedriftsundersøkelsen bør fagplanene justeres før de inngår som endelig søknadsgrunnlag til NOKUT

Arbeidsgruppen for vurdering av byggenæringens kompetansebehov har hatt følgende medlemmer

Jørn Forbord, Bygg 21

Ole Harald Larmerud, Rørentreprenørene Norge   

Oddgeir Tobiassen, Rørentreprenørene Norge

Thomas Norland, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Svein Harald Larsen, NELFO

Vegar Grøslie Wennesland, Fellesforbundet

Are Solli, El & IT Forbundet

3.mars 2015

Sigurd Kokkersvold, prosjektleder Yrkeshøyskolen Øst.